Veien blir til mens du går

Jeg hadde et innlegg med samme tittel på min gamle blogg. Uansett; dette er et av mine ynglingsdikt og kan ikke gjentas for ofte. Gjendiktet til norsk av Ferdinand Finne (1910-1999).

Vandrer, dine fotspor er veien.
Intet mer.
Vandrer, det finnes ingen vei,
veien blir til mens du går.
Mens du går blir veien til
og ser du deg tilbake,
ser du stien du aldri mer skal følge.
Vandrer, det finnes ingen vei,
bare runer i havet.

Jeg skrev et langt blogginnlegg om Ferdinand Finne, hans liv og hans bøker i mars 2009.

Ferdinand Finnes gjendiktning er tatt fra en strofe i diktet "Proverbios y Cantares" fra "Campos de Castilla" (1912) skrevet av den spanske dikteren Antonio Machado 1875-1939.  

Caminante, son tus huellas
el camino y nada más;
Caminante, no hay camino,
se hace camino al andar.
Al andar se hace el camino,
y al volver la vista atrás
se ve la senda que nunca
se ha de volver a pisar.
Caminante no hay camino
sino estelas en la mar.

Den kjente spanske sangeren Joan Manuel Serrat satt melodi til dette diktet, samt skrev noen vers i tillegg. Serrat ga i 1969 ut LP'en "Dedicado a Antonio Machado, poeta" og har siden hatt sangen på sitt repertoar. Her i en duett med Joaquín Sabina.